– Dette setter spørsmålstegn ved regjeringens styringsevne

– Riksrevisjonens funn er dypt alvorlige. Når en samlet og grundig gjennomgang konkluderer med at situasjonen i PST er sterkt kritikkverdig, er dette ikke bare en systemsvikt, det peker direkte på politisk ledelse i Justisdepartementet over flere år. Dette betyr at Norges evne til å håndtere de mest alvorlige truslene kan være svekket, sier leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Per-Willy Amundsen.

Riksrevisjonen beskriver situasjonen i PST som sterkt kritikkverdig, fordi ressurser og kapasitet ikke står i forhold til et kraftig forverret trusselbilde. Riksrevisjonen slår fast at Justisdepartementets styring av PST er svak og utydelig.

– Det mest alvorlige er at regjeringens styring av PST beskrives som svak, utydelig og i perioder mangelfull. Det fremgår også at varsler, behov og kapasitetsutfordringer som PST selv har løftet, ikke er fulgt opp av departementet. Hvis statsråder har unnlatt å videreformidle situasjonen slik den faktisk var, eller har presentert et mer positivt bilde for Stortinget enn det Riksrevisjonens funn tilsier, er det svært alvorlig og kan innebære at Stortinget har blitt feilinformert, sier Amundsen.

I dag er trusselbildet betydelig mer krevende, samtidig som PST ikke har fått ressursene, verktøyene eller styringen som kreves for å løse oppdraget. 

– Det er et politisk ansvar. PST-sjefen har også et ansvar. Dersom regjeringen har sittet på klare faglige anbefalinger og anmodninger om økte ressurser, teknologi og kapasitet uten å følge opp, så skulle det vært kommunisert tydelig til Stortinget. Det er helt sentralt for at vi som folkevalgte skal kunne vurdere om rikets sikkerhet faktisk ivaretas, sier Amundsen.

Han åpner for at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil kalle inn til høring om den alvorlige rapporten over nyttår.

– Basert på rapportens omfang og alvorsgrad vil jeg bli svært overrasket om dette ikke fører til en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er helt nødvendig å få statsråder, departementsledelse og PST-sjefen i høringer for å avklare hvordan en så alvorlig situasjon kunne utvikle seg uten at Stortinget ble ordentlig informert.

– Dette handler om rikets sikkerhet, om Stortingets kontrollansvar og om tilliten til at politiske ledere faktisk tar ansvar når sikkerhetstjenestene varsler om mangler. Det er ikke rom for flere bortforklaringer, sier Amundsen.

Hovedfunn i Riksrevisjonens rapport:

• Ressurser og kapasitet står ikke i forhold til et kraftig forverret trusselbilde
• Uforutsigbar og stor oppdragsmengde for livvakt- og beskyttelsestjenesten svekker andre kjerneoppgaver
• PSTs organisering og ressursbruk er ikke tilstrekkelig målrettet eller effektiv
• Vesentlige begrensninger i evnen til å utføre nasjonale etterretnings- og sikkerhetsoppgaver
• IT-systemer og teknologi er så svake at de hemmer effektiviteten
• Regelverksutvikling går for tregt
• Justisdepartementets styring av PST er svak og utydelig