Skole og utdanning

Fellesskolen svikter elevene

Enda en internasjonal skoleundersøkelse viser at pilene peker i feil retning i norsk skole. Simen Velle, FrPs utdanningspolitiske talsperson, mener fellesskolen har spilt falitt.

– Norge er et av landene som bruker mest penger per elev og har høyest lærertetthet. Samtidig blir det stadig mer mobbing, vold og trusler i skolen, og resultatene fra internasjonale undersøkelser viser at norske elevers resultater synker, sier Velle.

I Talis-undersøkelsen 2024, som OECD gjennomførte blant hundretusener av lærere og skoleledere i over 50 land, rapporterte de norske lærerne om en mer sammensatt elevgruppe der det er flere faglig svake og færre faglig sterke elever. Velle syns tallene som kommer frem i undersøkelsen er dyster lesing og urovekkende for tilstanden i norsk skole.

– Den siste PISA-undersøkelsen viste også en tilbakegang for norske elever, og stadig flere elever går ut av skolen uten minimumskompetansen de trenger for å kunne studere videre og lykkes i arbeidslivet. Det er derfor på tide at også flere partier innser at fellesskolen har spilt fallitt, og må vi tenke helt nytt om hvordan vi organiserer skolen, sier Velle.

Elevene taper på dagens skole

FrPs nye utdanningspolitiske talsperson mener elevene er taperne i dagens skole, der stadig flere faller helt utenfor samfunnet og de flinkeste ikke blir utfordret faglig.

– FrPs skolepolitikk tar utgangspunkt i at alle er ulike, og har sine styrker og svakheter. Skal vi lykkes med at elevene skal bli den beste versjonen av seg selv, må vi tilby en dynamisk og nivådelt undervisning som er tilpasset elevenes evner. Å gjenreise lærernes autoritet og å ha egne spesialiserte tilbud til elever som utagerer over tid, er også helt nødvendig for å sikre ro i klasserommet til å lære, avslutter Velle.

Fremskrittspartiet mener:

  • Det må bli enklere å tvangsflytte utagerende elever som over tid har hatt en uakseptabel atferd mot medelever og lærere.
  • Det må opprettes flere spesialiserte, tilpassede skoletilbud.
  • Elever med svært problematisk adferd bør løftes til egne skoletilbud av hensyn til seg selv, læreren og medelevers læringsmiljø, slik som blant annet prosjektet «Skolakuten» i Sverige.
  • Det må innføres forebyggingstiltak etter modell fra sosialagentprosjektet i Oslo på skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer.
  • Skoleansattes rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk eller som på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko må lovfestes.
  • Nivådelt undervisning skal være hovedregel i fag som matte, norsk og engelsk.
  • Kommunene må prioritere kjerneoppgaver som skole, og legge til rette for flere alternative opplæringsarenaer.