
Bytt ut politikerne !
Dette var 6 år siden, det var første gang jeg hadde sagt ja til å stå på valgliste til et kommunevalg, og jeg sto for første gang på stand.
I etterkant har jeg tenkt en del på dette, og jeg kom til at han hadde jo litt rett. Vi som stiller til valg i kommunerstyrene er faktisk amatører. Vi gjør det i tillegg til det vi egentlig arbeider med, og hvert fjerde år kan vi byttes ut ved valg. Om 2 år er tiden inne for å bytte ut politikerne igjen.
For 6 år siden ble jeg valgt inn i kommunestyret, og etter dette har jeg opplevd både en bratt læringskurve og mange interessante opplevelser.
En av erfaringene var at det var enklere å mene noe om politiske vedtak FØR jeg selv ble politiker.
En annen erfaring, både overraskende og hyggelig, var at selv om politikerne i kommunen mange ganger er dypt uenige i sak, lar vi ikke dette koke over til personlig fiendskap.
I årene som har gått har jeg rukket å filosofere en del på hvorfor jeg har valgt å engasjere meg i politikk. Mye kan plasseres under stikkordene: Kardemommeloven, Sløseriombudsmannen og spanderbuksene.
Alle kjenner vel Kardemommeloven?
“Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.”
Tenk om vi kun hadde hatt behov for denne ene loven?
Det skal innrømmes at også jeg forstår vi må ha noen flere detaljerte lover og reguleringer for å drifte et avansert samfunn, men jeg mener vi bør holde det på et så lavt nivå som mulig.
Vi kan trygt fjerne noen dusteregler. (Dersom du lurer på hva jeg mener med dusteregler, kan du gjerne spørre meg)
En annen viktig inspirasjonskilde er Sløseriombudsmannen. Dette er en som både på Facebooksiden sin og i mange andre kanaler viser stadig nye eksempler på at penger kan sitte løst i offentlig styre & stell over hele landet, og at det kan gå an å redusere i kostnader uten at det nødvendigvis må gå ut over svake grupper.
Såvidt jeg vet har han ennå ikke funnet noen eksempler å skrive om fra Bamble, og jeg håper det kan fortsette å være slik!
Som politikere skal vi være med på å prioritere hva vi skal bruke mer penger på, og hva vi skal bruke mindre penger på.
Det siste er absolutt vanskeligst, og da kan det mange ganger være fristende å belaste innbyggerne med mer skatt og avgifter, slik at flere milde gaver kan deles ut til de som ber om det.
Særlig før valg er det fristende å ta på seg spanderbuksene og love mer til alle, men da må vi politikere aldri glemme; at de spanderbuksene vi liker å pynte oss med ikke er våre egne, men de er lånt av innbyggerne som har valgt oss inn.
I år har det vært Stortingsvalg. Stortingspolitikerne er de vi alle “kjenner” fra media, de som er profesjonelle politikere, de som har en god lønn (men dårlig timebetalt).
Vil du bli stortingspolitiker er tiden inne om du vil sikte deg inn på 2029.
I mellomtiden har vi et kommune- og fylkestingsvalg i 2027 som du kan prøve deg på.
I januar 2027 kommer de fleste partiene til å slite med med å finne kandidater som både kan og vil stå på valgliste til kommune- og fylkestingsvalget i september samme år.
De blir takknemlige for å få kontakt av noen som både kan og vil bidra.
Jeg har en trinnvis beskrivelse, basert på min erfaring fra en gjennomsnittlig kommune med 14.000 innbyggere og 33 kommunestyreplasser.
1. Meld deg inn i et parti. Du finner sikkert ikke noen du er 100% enige med, men velg det du er minst uenig med. Selv har jeg på diverse valgomater ligget på rundt 80% enighet med det partiet jeg har stemt på siden 1985.
Medlemskontingent ligger på rundt kr.400,- pr.år.
Alle partier er glade for å få nye medlemmer, og du vil snart bli kontaktet av noen som vil ha deg med på aktiviteter.
Det går også an å starte eget parti eller protestliste for/mot et eller annet i nærmiljøet, men dette er noe jeg selv ikke
har erfaring med, så jeg sier ikke noe mer om dette.
2. Vær aktiv. Ta kontakt med lokallagslederen din (finnes på nettsiden til partiene). Bli med på møter og aktiviteter. Før valg trenger alle partiene noen som kan bli med på stands og valgmøter. Du trenger ikke være skolert debattant for å være med. Du kan bidra med å koke kaffe, steke vafler, eller andre praktiske ting knyttet til valgkampaktiviteter. Delta i debatter, både rundt kaffebordet, i sosiale media og som leserbrev i avisene. Bli med på lokallagets årsmøte i januar 2026. Da kan du risikere å bli valgt inn i styret. Det er sjeldent kamp om plassene til slike verv.
3. Vær en du ville ha stemt på selv. Du kjenner sikkert til en del lokalpolitikere der du bor, enten personlig eller gjennom media. Noen har du tillit til, mens andre kunne du aldri verden tenkt å betro ansvaret for noe som helst.
4. Still på valglisten til kommunestyrevalget. Du vil se at lederen i nominasjonskomiteen blir glad når du takker ja. Omtrent som når noen inviterer deg til å delta i en dugnad i f.eks borettslaget.
Plasseringen på valglisten er egentlig ikke så viktig.
I kommune- og fylkestingsvalg er det slik at du kan gi en ekstra personstemme til de du vil skal høyere opp på listen.
Dersom ingen gir personstemmer, blir rekkefølgen slik den ble bestemt i nominasjonsmøtet, men om kun en (1) gir en personstemme til deg, havner du på topp! Dvs. de fleste partiene har gitt ekstrastemmer til sine toppkandidater, så det kan være vanskelig å rykke helt til topps.
Når så valget er over, har du forhåpentligvis fått en kommunestyreplass. Om du ikke har vært såpass heldig, er det mange verv i råd og utvalg som skal besettes.
Lønn/godgjørelse som lokalpolitiker; ikke så mye. Du har rett på permisjon fra jobben, og om du ikke får betalt permisjon, får du dekket lønnen av kommunen, i tillegg til møtegodtgjørelser.
Møtegodtgjørelser varierer fra kommune til kommune. Sjekk websiden til kommunen. Dette er offentlig tilgjengelig informasjon.
De smarteste stiller til valg i fylkestinget, men her er konkurransen litt hardere.
Fylkespolitikerne er mer anonyme i media, vervene er bedre betalt enn i kommunestyrene, og mange har heltidsverv med tilnærmet stortingslønn.
Når du så har kommet så langt som at du er valgt inn i noe, er det ikke slutt. Det er da det begynner.
Du vil oppleve både medgang og motgang, gleden over å få gjennomslag for dine egne synspunkter og frustrasjon over å bli nedstemt. Men dette er gode erfaringer å ta med seg videre i livet.
Bytt ut en politiker, og lykke til som folkevalgt!
Hilsen
Petter Jørgensen
Tidligere publisert i:
Mensanytt 4/2025
Varden 23.09.25