Derfor øker avløpsgebyrene i Lillestrøm
Så, hvorfor stiger gebyrene langt mer enn prisstigningen i Lillestrøm?
For det første skulle gebyrene egentlig ha steget tidligere. I 2024 og i 2025 har Lillestrøm kommune subsidiert gebyrene ved å bruke noen millioner fra kommunens disposisjonsfond. For 2026 vil vi være tilbake på selvkostprinsippet.
I 2026 halverer vi samtidig eiendomsskatten for å redusere kostnadene for den enkelte boligeier. Bunnfradraget økes til 4 millioner kroner. Boliger med verdi under dette vil slippe eiendomsskatt. For en bolig med verdi på 7 millioner kroner vil eiendomsskatten reduseres fra 9600 kroner til 4500 kroner. I 2027 fjernes eiendomsskatten for boliger helt i Lillestrøm.
Det er NRVA som som er ansvarlig for rensing av kloakken som kommer fra hver og en av oss, og som er ansvarlig for deler av ledningsnett og pumpestasjoner.
I tillegg til sine kjerneoppgavene har NRVA bestemt seg for å etablere et biogassanlegg for å lage biogass av kloakk-slammet. Anlegget bygges på Krogstad i Blaker i Lillestrøm kommune.
Dette anlegget skulle kostet 800 millioner kroner når det ble startet opp i 2019. I fjor var dette beløpet økt til 1,3 milliarder, og nå i desember fikk vi ytterligere en kostnadssmell på 115 millioner kroner. Denne regningen på drøyt 1,4 milliarder kroner betaler du og jeg gjennom avløpsgebyret.
NRVA er også ansvarlig for sentrale deler av ledningsnettet. På tre år økte den målte avløpsmengden fra Lillestrøm kommune med 66%, noe som har kostet abonnentene rundt 35 millioner kroner. Nå viser det seg at dette skyldes et ledningsbrudd hos NRVA, som medførte at vann fra Nitelva ble pumpet direkte inn i kloakken og førte til at langt større volum måtte gjennom renseanlegget.
Det kan også ha bidratt til at oppgraderingen av renseanlegget har blitt mer omfattende enn opprinnelig planlagt. Det er igangsatt et enormt prosjekt for kapasitetsøkning ved renseanlegget og for å møte skjerpede krav til nitrogenrensing. Fra en kostnadsramme på 2,7 milliarder i 2024 var kostnadsrammen i sommer 2025 på hele 3,6 milliarder. Det er abonnentene som må ta denne regningen. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om at abonnentene og staten må dele på denne regningen.
"Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.
Forslag fra FrPs stortingsgruppe
I tillegg benytter NRVA konsulenter for nesten 10 millioner kroner i året på stort og smått. Dette er alt fra konsulenthjelp til å få digital julepynt på NRVAs hjemmeside til større prosjekter. Felles for alle disse tjenestene er at abonnentene får regningen.
Lillestrøm kommune har også et renseanlegg på Sørumsand, etter sammenslåingen av Skedsmo, Sørum og Fet. Dette renseanlegget vil også få krav om nitrogenrensing som vil koste flere hundre millioner kroner. Dersom vi skal unngå en slik kostnad må dette renseanlegget legges ned, og kloakken pumpes videre til anlegget som nå oppgraderes hos NRVA.
Det er abonnentene som må betale for at vi har dobbelt opp med renseanlegg.
I tillegg er det store deler av ledningsnettet som er kommunalt, og med kommunalt ansatte. Oppgradering av dette ledningsnettet er også kostbart. Vi forsøker hele tiden å gjøre dette så rasjonelt som mulig, men det er noen gråsoner mellom NRVAs ansvar og kommunens ansvar. Dette er ikke nødvendigvis helt rasjonelt.
Lillestrøm FrP mener vi bør se på muligheten for en stordriftsfordel ved å integrere kommunal virksomhet og NRVA når det gjelder drift og vedlikehold av det som i da er kommunalt ledningsnett. Det vil kunne føre til lavere kostnader og mindre press på gebyrer.
Vi mener også at kommunen og abonnentene vil være tjent med at vi kun har et renseanlegg i kommunen. Dette renseanlegget betjener flere kommuner på Nedre Romerike og vil, selv om oppgraderingene nå er svært kostbare, bidra til stordriftsfordeler.