Finlands største kjernekraftverk viser hvorfor Norge må handle
Fylkestingsgruppen besøkte forrige uke Olkiluoto på den finske vestkysten. Reaktoren er Europas største og sammen med de to andre reaktorene på kjernekraftverket i Olkiluoto leverer den 30 prosent av landets elektrisitetsforbruk. Sammen med de andre reaktorene står kjernekraften for mer enn 40 prosent av den samlede finske produksjonen. Denne kraften utgjør selve ryggraden i det finske energisystemet, som ellers består av vannkraft, bioenergi, sol og en betydelig mengde vindkraft.
Det som kanskje gjør størst inntrykk, er hvor bevisst Finland har vært i energipolitikken. I stedet for å gamble på vær, import eller stadige tiltakspakker, har de satset på langsiktighet og teknologi. Olkiluoto 3 er resultatet av politiske beslutninger som ble fattet for over 20 år siden, og som i dag gjør Finland langt mindre sårbar enn Norge.
– Finland viser hva som skjer når politikere tør å ta ansvar for energiforsyningen. De bygger kraftverk, ikke symbolpolitikk. Det gjør at folk får stabil strøm til en fornuftig pris. Norge burde gjort det samme for lenge siden. Finland har satset på kjernekraft siden 70-tallet, de åpnet Loviisa i 1977, Olkiluoto 1 i 1978 og 2 i 1980. Altså nærmere 50 år med kjernekraft, sier gruppeleder Truls Gihlemoen.
Han peker på at Finland nå produserer nok kraft til å dekke sitt eget forbruk, og at de nesten har eliminert behovet for import. Fossil kraft er redusert fra rundt 40 prosent i 2010 til bare fem prosent i dag. Dette er ikke oppnådd gjennom nye avgifter eller mer press på hverdagsøkonomien, men gjennom investeringer i kraftproduksjon som virker.
Olkiluoto er et moderne kjernekraftverk med svært høy driftssikkerhet. De finske reaktorene har de siste ti årene hatt en kapasitetsfaktor rundt 95 prosent. Det betyr at teknologien leverer kraft nær kontinuerlig gjennom hele året, i motsetning til vind- og solkraft som varierer med været. For et land som har høy industriell aktivitet og et svært høyt strømforbruk per innbygger, er dette helt avgjørende.
Finland har gjennom flere tiår valgt å kombinere fornybare kilder med kraftverk som faktisk leverer når behovet er størst. Resultatet er et system der utslippene går ned, naturinngrepene er langt mindre enn i land med massiv vindkraftutbygging, og prisene er mer stabile for både industri og privatpersoner.
Avfallshåndtering med verdens beste standard
Delegasjonen besøkte også arbeidet med sluttlageret for brukt kjernebrensel som bygges 400 meter under bakken. Finland startet planleggingen allerede i 1983, og ligger dermed flere tiår foran andre land når det gjelder trygg og permanent avfallshåndtering. Løsningen er basert på dype geologiske formasjoner og er utviklet i tett samarbeid med forskningsmiljøer og internasjonale sikkerhetsmyndigheter.
Det viktigste fra et politisk perspektiv er at alt finansieres gjennom et eget fond som kjernekraftprodusentene selv betaler inn til. Det betyr at staten ikke står igjen med regningen, og at kostnadene bæres av de som produserer kraften.
– Avfallsspørsmålet brukes ofte som et skremsel i Norge. Når man ser hvordan Finland har løst dette, med teknologi, ansvarlighet og solide økonomiske modeller, så faller det argumentet bort. Dette er trygt, gjennomtenkt og helt på linje med moderne sikkerhetskrav, sier Gihlemoen.
Norge må ta grep
Innlandet FrP mener besøket tydeliggjør et politisk veikryss Norge står i. Enten fortsetter vi med et system der prisene svinger, industrien mangler forutsigbarhet og naturen bygges ned av stadig større anlegg. Eller så gjør vi som Finland: bygger kraftverk som gir trygghet, lave utslipp og stabile strømpriser.
– Finland valgte å handle. Resultatet ser vi nå: trygg kraft, lave utslipp og et energisystem som holder hjulene i gang. Norge må komme etter. Vi kan ikke skyve problemene foran oss lenger, sier Gihlemoen.
Han understreker at Norge gjennom oljesektoren og forskningsreaktorer kompetansen, geologien og økonomien som skal til for å ta i bruk moderne kjernekraft.
– Det er umulig å sikre industrien i Innlandet eller husholdningene i Norge uten stabile kraftkilder. Skal vi ha et trygt kraftsystem i tiårene som kommer, er kjernekraft en nødvendig del av løsningen.