Når misforstått vern blir kulturens verste fiende
Høy verneverdi hindrer utvikling
For her sto de samlet bak neiet. Både Akershus Bygningsvernsenter, Fortindsminneforeningen, Akershus fylkeskommune og Nittedal kommune sa tvert nei til at et slitent kassebygg på 43 kvm fra 1956 – beliggende alene på en parkeringsplass - skulle bort. Og hvorfor? Jo i Nittedals kulturminneplan er dette bygget - best kjent som et lokalt pizza-utsalg – vurdert å ha høy verneverdi. Attpåtil svært høy verneverdi.
Og da er løpet kjørt i offentlig forvaltning. For dermed står kulturbegrepene i kø. Både dreide det seg om del av et historisk miljø, betydning for den planlagte hensynssonen for kulturmiljø i ny områdeplan, og ikke mindre enn et funkisbygg, må vite. Og slikt utløser kommuneplanens bestemmelse i paragraf 1.19.2 om at det er forbudt å rive den slags bygg, samme hvordan de ser ut. Slik kan det i alle fall oppfattes.
Bygg i forfall
For vanlige folk er det underlig at en liten firkantet kasse, der råte og forfall er det første som slår en, har gullskrift i kommunens kulturminneplan. Eller er det så galt at derav benevnelsen «svært høy verneverdi»?
At begrepet funkis trekkes inn er enda mer uforståelig. Denne byggeformen hadde sin storhetstid mellom 1925 til 1940, og da fortrinnsvis som murbygg i mer urbane strøk. I alle fall ikke noe typisk for ei firkanta trekasse på en parkeringsplass godt ute på landet.
Hva ville i så fall en bevaring av dette kulturbygget ha kostet? Ikke vet jeg, men i området Nittedal stasjon er det nylig restaurert et pakkhus/oppholdsskur. Og dette kom på ca. 3,5 millioner. Og selv om Akershus bygningsvernsenter sier at man eventuelt kan flytte bygget, så er det vel lite som tyder på at det vil bli noe billigere. For en kommune som nylig har gått med nærmere tosifret antall millioner i underskudd, synes slik pengebruk å være det siste man bør sette i gang med.
Kulturminneplanen bør gjennomgås
Det som imidlertid Nittedal kommune bør gjøre er å ta en nærmere titt på hva som ligger inne av bygg/eiendommer i kulturminneplanen for bygda. For det som går som en rød tråd gjennom hele denne saken er at når det i kulturminneplanen står at denne eiendommen, bygningen eller hva det skal være, kan karakteriseres som et «kulturminne med høy verneverdi», da kan du ikke lenger dra ut en spiker, virker det som om noen mener.
Hvordan Babis-bygget er kommet dit, synes mer enn vanskelig å forstå. Og for alt jeg vet, er det flere « Babis-bygg» som er havnet på denne listen. Verneverdige objekter skal man klart ta vare på, enten det er bygg eller andre ting. Men da må verneverdien fremstå noe klarere enn i dette tilfellet. For vern uten substans eller forankring i kultur er et misforstått vern. Og slikt blir lett kulturens verste fiende.
