Styrefart mot Robek
Av Bjørn-Gunnar Jørgensen og Kristoffer Kanestrøm, Tromsø FrPs formannskapsmedlemmer
For i 2023 hadde Tromsø kommune et merforbruk på en kvart milliard kroner. Dette måtte dekkes inn ved å tømme nesten hele disposisjonsfondet.
Snuoperasjonen som ble satt i gang var mislykket og merforbruket i 2024 ble 205 millioner kroner. Med tømt disposisjonsfond må disse 205 millionene dekkes inn i løpet av 2025 og 2026, ellers vil kommunen bli satt under statlig administrasjon.
Med dette som bakteppe ble en fersk økonomirapport fremlagt for formannskapet forrige uke. Rapporten er urovekkende og alvorlig. Den viser at kommunen styrer mot et resultat i år som er 86,7 millioner kroner svakere enn budsjettert. Det betyr at kommunen bare vil klare å dekke inn 21,3 millioner kroner av fjorårets merforbruk i år. Hele 183,8 millioner kroner må dermed tas til neste år for å unngå Robek.
Det blir en svært krevende – om ikke umulig – oppgave. I praksis skyver man inndekningen foran seg, og det er sannsynlig at merforbruket ikke vil være dekket innen neste år.
"Ordfører Gunnar Wilhelmsen og kommunedirektør Stig Tore Johnsen har i praksis styrefart rett inn i Robek
Ordfører Gunnar Wilhelmsen og kommunedirektør Stig Tore Johnsen har i praksis styrefart rett inn i Robek, som er en «svarteliste» over kommuner og fylkeskommuner som er økonomisk helt på felgen. Alle som er i Robek blir underlagt statlig kontroll med årsbudsjettet, låneopptak og langsiktige leieavtaler.
Men det stopper ikke med dette. For på toppen av alt har kommunen budsjettert med helt urealististe utbytter fra kommunalt eide selskap. I år ligger kommunen an til å få bare halvparten av de 200 millionene som ligger i vedtatt budsjett. Denne tilleggsutfordringen på rundt 100 millioner kroner er ikke hensyntatt i den ferske økonomirapporten og kommer derfor i tillegg.
Selv etter to år med enorme merforbruk ser vi altså en politisk ledelse og en administrasjon som ikke klarer å få kontroll over økonomien. Gang på gang hører vi refrenget om vedtatte innsparingstiltak som ikke får forventet effekt, i en styringsmodell der ansvaret er fullstendig pulverisert. Situasjonen er alvorlig, og det er forstemmende at dette er boet til en ordfører som angivelig hadde ryddet opp.
Forstemmende er også kommunedirektørens uttalelser i formannskapet i mars. Da sa Stig Tore Johnsen gjentatte ganger at den kommende økonomirapporten ville vise «lysning». Men vi ser ikke spor av noen lyspunkter. Uttalelsen fremstår som svært lite betryggende, for å uttrykke det diplomatisk.
At det politiske flertallet i denne situasjonen finner det fornuftig å prioritere investeringer på Rådstua, er totalt ubegripelig. Det vitner om en ordfører som fremdeles ikke har den oversikten han hevdet at han hadde.
Det jobbes også ufortrødent med kulturkvartalet – et milliardprosjekt for finkulturen hvor finansieringen er helt i det blå. Riktignok har staten bidratt med noen skarve planleggingskroner, og det snakkes om et spleiselag der staten skal være med. Men ingenting av dette er avklart. Det eneste som er sikkert er at det ikke finnes penger til kommunens andel av en eventuell milliardinvestering. Hele dette prosjektet bør skrinlegges snarest mulig.
Det går ikke å kutte mer i skole, barnehage og helse og omsorg. Det er nødvendig å finne ut hvilke oppgaver kommunen skal drive med og hvilke oppgaver kommunen faktisk bør slutte med. Det er tid for å konsentrere seg om kjerneoppgavene.