Et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling. Dette forutsetter at alle berørte parter blir hørt og behandlet som likeverdige aktører i samarbeidet.

Vi mener det er lokalt i den enkelte bedrift man best kjenner behovene og konkurransesituasjonen. Den sentrale potten ved lønnsforhandlingen bør derfor reduseres for å kunne øke andelen til lokale forhandlinger.

Sykefraværet er høyt, og dette går utover både den enkelte arbeidstaker og arbeidsgivere. Reduserte helsekøer og raskere behandling i helsevesenet vil bidra til at flere kan komme raskere tilbake i jobb.

Derfor må vi se helsebudsjettet i sammenheng med folketrygdens utgifter til sykepenger og andre ytelser til arbeidsføre som ikke kan delta i yrkeslivet pga. helserelaterte lidelser.

Det er også behov for en gjennomgang av eksisterende velferdsordninger og regelverket knyttet til disse for å sikre at ordningene er målrettede og effektive. Det er avgjørende at de arbeids- og velferdspolitiske virkemidlene innrettes på en slik måte at arbeid alltid skal lønne seg, og slik at den enkelte får utnyttet sin reelle arbeidsevne til gagn for seg selv og samfunnet. Det er samtidig behov for et regelverk som sikrer bedre og tettere oppfølging av dem som ikke klarer å stå i arbeid.

Vi vil at arbeidslivet skal være trygt, feksibelt og familievennlig, med plass til alle. Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Arbeidslivets lover og tilhørende bestemmelser må likevel refektere at arbeidsgivere, ansatte og forbrukere ønsker og har behov for større grad av feksibilitet i arbeidshverdagen. Arbeidsmiljøloven og tilhørende bestemmelser må være utformet slik at en kan sikre høy verdiskaping i både privat og offentlig sektor, men samtidig ivareta den enkelte virksomhet og arbeidstaker på en god måte.

Arbeidsmiljøloven må tilpasses et arbeidsliv i kontinuerlig endring. Det må være rom for feksibilitet slik at en kan inngå lokale, bransjevis eller individuelle avtaler om arbeidstid og øvrige betingelser tilpasset det markedet den enkelte arbeidsgiver opererer i. Målet er å trygge arbeidsplasser. Lov- og avtaleverk må videre ivareta arbeidstakere, og sikre at en får forsvarlige og anstendige lønns- og arbeidsbetingelser, deriblant gjennom nasjonal minstelønn og fornuftige rammer for arbeidstid.

For å bekjempe svart arbeid og gjøre det enklere for flere å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet vil vi foreslå en prøveordning med fradrag for dokumenterte utgifter til renhold i egen bolig.

Det er viktig å legge til rette for alternative former for turnuser i arbeidslivet. Alternative former for turnus har gitt gode resultater både for brukere og ansatte innen helse- og omsorgstjenesten flere steder i landet.

Arbeidslivet er i stadig omstilling. Det medfører behov for tilpassede endringer. Bemanningsutfordringen i helse- og omsorgssektoren gjør at tjenester må innrettes på en mer hensiktsmessig måte. Velferdsteknologi og digitalisering av arbeidsoppgaver krever at arbeidet og arbeidstiden organiseres og struktureres annerledes. For å løse og fordele framtidige oppgaver mer bærekraftig, må det legges til rette for å inngå alternative turnus- og arbeidstidsordninger.

Alternative turnuser vil frigjøre tid og ressurser til å kunne løse flere oppgaver gjennom oppgaveglidning og bruk av riktig kompetanse på rett sted.