Kjernekraft

Fremskrittspartiet ønsker å igangsette et arbeid for å inkludere kjernekraft som en del av energimiksen i Norge. Kjernekraft ble fremhevet som en av løsningene på klimatoppmøtet COP28, og 22 land har forpliktet seg til å tredoble kapasiteten til kjernekraftenergi innen 2050.

Kraftproduksjonen fra kjernekraft er svært stabil og forutsigbar. Kjernekraft er også svært lite arealkrevende sammenliknet med andre fornybare energikilder. Den teknologiske utviklingen viser videre at det er mulig å bygge mindre enheter som kan være mobile, blant annet til skipsfart. Lykkes man med å kommersialisere dette, kan det bety at langt flere land får tilgang til trygg kjernekraft, som kan gi stabil energiforsyning og reduserte klimautslipp.

Mye tyder på at kjernekraft er en del av fremtidens energiløsning både globalt og i Norge. De nye reaktorene som utvikles, er energieffektive, rene og miljøvennlige.

Det er en rask utvikling på området, og fremtidens kjernekraftverk tar i bruk enda bedre teknologiske løsninger og brensler som reduserer mengden kjernekraftavfall med inntil 98 prosent.

I Europa satser blant annet Sverige, Finland, Polen, Frankrike og fere andre stort på kjernekraft som energikilde fremover.

Skeptikere peker på at kjernekraft er langt fram i tid og kan bli kostbart, men den tunge satsingen på kjernekraft og små modulære reaktorer (SMR) tilsier et stort potensial til å fremskynde både teknologiutvikling og tidsplan. Opprettelse av en allianse for SMR-er i EU som har mål om utplassering av kraftverk innen tidlig 2030-tall, kan innebære en langt raskere realisering av SMR-er i Europa enn tidligere forespeilet.

Kommisjonens initiativ er i tråd med oppmerksomheten som kjernekraft har fått globalt. Nesten samtlige EU-land i tillegg til noen av de største økonomiene i verden, viser en fornyet interesse for kjernekraft som en måte å produsere kraft og redusere utslipp på. Vi mener at Norge må være med på denne utviklingen.

Ved utbygging av små modulære kjernekraftverk vil strømmen kunne produseres på en miljøvennlig og utslippsfri måte der det er behov for den. Det vil spare naturen for store linjeutbygginger samtidig som kraftnettet blir mindre sårbart.

Beregninger viser at Norge har thorium- og uranreserver på mellom 87 000 og 320 000 tonn, og i havet rundt finnes enorme mengder uran. Norge blir dermed plassert høyt på listen over land i verden med mengder av utvinnbart råstoff til kjernekraft.

Fremskrittspartiet vil:

  • igangsette arbeidet med å implementere kjernekraft som en del av fremtidens energimiks
  • bidra til forskning og utvikling av kjernekraftprosjekter, spesielt SMR
  • opprette en egen dedikert kjernekraftmyndighet med kompetanse og saksbehandlingskapasitet for kvalifisert håndtering av kjernekraftrelaterte saker og som også utarbeider et oppdatert kjernekraftregelverk for Norge
  • delta i forskningsprosjekter i europeisk og global regi innen utviklingen av MSR- reaktorene (saltsmeltereaktorer) og generelt SMR (små modulære reaktorer)
  • søke om hensiktsmessig medlemskap i Euratom Treaty for å sikre europeisk tilgang til forskningsmidler til norske aktører
  • utføre grundig kartlegging av thorium- forekomster i Norge, og analysere om thorium kan utvinnes lønnsomt i Norge
  • stimulere til forskning på bruk av kjernekraft som fremdrift på skip
  • utrede hvordan kjernekraft, da særskilt SMR, kan redusere behovet for nettutbygging, og optimalisere utnyttelsen av dagens nettanlegg
  • utrede hvordan restvarmen fra kjernekraftverk kan utnyttes industrielt
  • ta initiativ til et felles nordisk kjernekraft- samarbeid på forskning, innkjøp og drift
  • legge til rette for at Norge kan ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen på og utviklingen av ny kjernekraftteknologi, deriblant knyttet til thorium
  • sørge for at forskningsmidler gjøres tilgjengelig til forskning på elproduksjon fra kjernekraft og fusjonsforskning.
  • sikre at virkemiddelapparatet sidestiller kjernekraft med andre grønne energikilder