Strømnettet

Strømnettet

Myndighetene har det overordnede ansvaret for strømnettet, og for at dette utvikles for morgendagens behov. Et godt strømnett er avgjørende for kraftforsyningen både til privathusholdninger og til industrien. Det er behov for en effektiv organisering av nettselskapene, slik at drift, vedlikehold og oppgradering av nettet blir rasjonelt og leveringssikkerheten høy, samtidig som forbrukernes og industriens kostnader blir lavest mulig.

Siden nettselskapene er monopolister er det behov for en betydelig regulering av deres virksomhet for å sikre at forbrukernes interesser ivaretas. En økt elektrifisering innenfor industrien, samfunnet generelt og økt privat strømforbruk, for eksempel til lading av el-biler, skaper nye utfordringer som nettselskapene må løse. Nettselskapene må også stimuleres til å bygge ut nett som muliggjør lønnsom kraftutbygging, hvor mer variabel kraft fra eksempelvis vind og sol skaper nye utfordringer i kraftsystemet, og øker behovet for investeringer.

Det er en stor økning i etterspørsel etter kraft over hele landet, og flere kraftkrevende aktører ønsker å etablere seg i Norge, mange i områder med dårlig eller utilstrekkelig nettkapasitet. Prognosene fra Reguleringsmyndigheten for energi viser at økt etterspørsel fra petroleumsnæringen, kraftintensiv industri, batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon og annet, kan medføre investeringsbehov på opp mot 170 milliarder kroner i årene frem mot 2030. Dette vil medføre en betraktelig økning i nettleien, da den viktigste driveren for nettleien er størrelsen på investeringene. Høyere strømpris øker også nettleiekostnaden, da all overføring av strøm medfører et nett-tap som må dekkes inn.

Den forventede økningen i nettleiekostnadene medfører utfordringer for både husholdninger og næringsliv. Vi vil derfor vurdere en endring av anleggsbidrag for tilknytning av store kraftkonsumenter, samtidig som en restriktiv linje for tilknytning av store kraftkonsumenter bør implementeres der hvor forbruket påvirker andre aktører negativt i vesentlig grad.

Nettselskapene er monopolselskaper, som reguleres av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom reguleringsmyndigheten for energi (RME). I Norge skal nettleie finansieres til selvkost. Det er et viktig prinsipp at offentlig eide monopolselskap drives etter selvkostprinsippet.

RME fastsetter årlig en inntektsramme for hvert nettselskap, og denne er med på å bestemme hvor mye nettselskapet kan ta i nettleie fra sine kunder. Renten som nettselskapene får på investert kapital, den såkalte referanserenten eller minimumsavkastningen, bør settes ned. Det vil kunne tvinge frem behovet for mer rasjonell drift og struktur, med påfølgende lavere driftskostnader og dermed lavere nettleie til forbrukerne.

Der hvor staten, fylkeskommunen eller kommunen gir pålegg, som eksempelvis krav om el-ferger, bør også samme myndighet dekke eventuelle merkostnader knyttet til utbygging av strømnettet. Vi er mot rushtidsavgifter på strøm.

Fremskrittspartiet vil:

at det offentlige må dekke merkostnader for strømnettutbygginger som kommer som følge av offentlige pålegg
kreve leveringssikkerhet til privathusholdninger og industrien
revidere regelverket rundt leveringsplikt og tilknytningsplikt slik at det kan tas større hensyn til tilgjengelig kraft og nettilgang og til de samfunnsøkonomiske effektene av et prosjekt før kraft allokeres
prioritere modne og lønnsomme prosjekter i tilknytningskøen
ta initiativ til et system hvor flaskehalsinntekter refunderes til regionen de oppsto i, for slik å redusere belastningen regionalt høye strømpriser medfører
endre måten Statnett kan beregne samfunnsøkonomi på, hvor tilsiktede og utilsiktede konsekvenser for strømkunder i Norge også må tas med i samfunns- økonomiske vurderinger
stille tydelige forventninger i eierskaps- dialogen med Statkraft og Statnett om at selskapene må operere med større fokus på norske interesser og utvikling, hvor tilgang på tilstrekkelig stabil og rimelig kraft til husholdninger og næringsliv er hovedoppgaven for selskapet
la Statnett og de regionale nettselskapene få større anledning til å ta høyde for fremtidige behov når det gjøres investeringer i nettene og vurdere endringer i beregningsmodell for inntekter og effektiv drift
utrede effekten ny nettleiemodell har på strømkunders forbruksmønster, og kostnadsutviklingen for folk flest
senke renten som nettselskapene får på investert kapital, den såkalte referanserenten, slik at nettselskapene i større grad opererer etter selvkostprinsippet og ikke som utbyttemaskiner
utrede muligheten for at nettselskaper kan tegne fastpriskontrakter på kraft som må kjøpes for å dekke inn transmisjonstapet i nettet, og slik unngå ekstra høy nettleie pga. høye strømpriser
forenkle og forbedre konsesjonsprosesser for utbygging av nett for å sikre vesentlig raskere saksbehandling og høyere effektivitet
utrede muligheten for utvidelse av områdekonsesjoner for nettselskaper, med delegering av mer konsesjonsmyndighet til selskapet