NVE anslår at det realistiske teknisk- økonomisk potensialet i Norge er 216 TWh, hvorav mye er bygget ut og en del er vernet. NVE har beregnet det resterende potensialet til ca. 23 TWh. En stor del av dette restpotensialet kommer fra småkraftverk, dvs. kraftverk med installert effekt under 10 Megawatt (MW).

Fremskrittspartiet ønsker satsing på vannkraft framfor vindkraft. Vannkraften er bærebjelken i Norges forsyningssikkerhet. I tillegg til å være miljøvennlig og fornybar kan vannmagasiner bidra til å unngå flomskader i perioder med ekstraordinær vannføring i vassdrag. I flere flomutsatte vassdrag bør det vurderes om kraftproduksjon og flomforebygging kan kombineres gjennom etablering av vannmagasiner og andre tiltak. Kraftverkenes magasiner har vist seg å være svært viktige for å begrense skadene ved flom. Intensivt regnvær om høsten, med ekstreme nedbørsmengder på kort tid, inntreffer stadig oftere og er mye mer krevende å håndtere enn vårflommen. Det er ingen som overvåker værsituasjonen så tett som kraftbransjen, og disse kan på kort tid sette inn tiltak for å minske risiko og redusere konsekvensene av flomsituasjoner.

Vi mener det derfor er behov for å revidere vassdragsvernet basert på ny kunnskap, kompetanse og teknologi, for å gi flere muligheter for økt kraftproduksjon. Hensyn til natur og miljø må ivaretas. Om lag halvparten av produksjonskapasiteten ved vannkraftverkene er over 50 år og nærmer seg teknisk levealder. En oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil gi en betydelig økt energiproduksjon, uten nye naturinngrep. Staten bør stimulere til slik oppgradering gjennom skattesystemet. Samtidig bør konsesjonsbehandlingen av vannkraft forenkles både for store kraftverk og for små-, mini- og mikrokraftverk.

Konsesjonsbehandling av små-, mini- og mikrokraftverk bør overlates til kommunene og regionale nettselskaper, og det må legges særlig til rette for en rask kapasitetsøkning i områder med dårlig strømforsyning.