Å stille krav er å bry seg

For å vite hvordan integreringsarbeidet går i kommunen, bør det innføres et integrerings- barometer som måler utviklingen på konkrete indikatorer over tid. Det bør utredes hvilke indikatorer som bør være med, men noen er selvsagte:

- Arbeidsdeltagelse

- Sosialstønad og andre offentlige ytelser

- Språkkunnskaper

- Inntektsnivå

- Utdanningsnivå

- Selvforsørgelse

- Kriminalitet

- Barnevernssaker

- Opphold på krisesentre

Et integreringsbarometer brutt ned på resultatene for den enkelte kommune, vil gi verdifull informasjon til beslutningstagere og myndigheter om hvordan integreringen går. En kommune med høy bosetting av flyktninger, kan vanskelig si noe om hva som egentlig er kommunens kapasitet, uten å se utviklingen på faste indikatorer over tid.

Fremskrittspartiet ønsker en integreringskontrakt, en gjensidig avtale som signeres når en skal bosette seg i Norge. Både kvinner og menn skal få nyte frihetsverdiene vårt land er bygget på, og med frihet kommer også ansvar. Innvandrere skal møte rimelige krav og klare rammer og har ansvar for å tilpasse seg norske verdier som arbeidslinjen, frihet, demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, respekt for barns rettigheter, og rettsstatens konfliktløsning.

Krav til norsk- og samfunnskunnskapsundervisning, samt arbeidstrening og aktivitetsplikt for å få kommunale ytelser, vil styrke integreringen. Introduksjonsprogrammet bør endres til intensiv opplæring innen språk, samfunn, kultur, lover og regler. Etter denne perioden vil programmet foregå på kveldstid/helger, noe som vil gjøre det enklere å komme raskt ut i arbeid eller praksis.

Gode norskkunnskaper er essensielle for integrering og arbeidsmarkedet. Det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna lærer norsk. Barn født i Norge som ikke kan norsk ved skolestart, anses som omsorgssvikt. En obligatorisk 4-års språkkontroll bør gjennomføres.

Gratis tolketjenester skal som hovedregel opphøre etter 3 år; deretter må den enkelte betale selv.

Mange kommuner har høy andel innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn, noe som kan føre til parallelle samfunn. I Oslo er andelen fødte med innvandrerbakgrunn nesten doblet de siste 13 årene, og i noen områder har under 10 % av barna etnisk norske mor.

Når norskspråklige elever blir en minoritet, må nye tiltak settes inn for å stoppe segregering. Kommuner må ha høy kvalitet på introduksjonsordningen og et godt arbeidsmarked for å kunne bosette flyktninger. I kommuner eller områder hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 % av befolkningen og hvor de har dårlige arbeidsmarkeds- eller integreringsresultater, skal det ikke bosettes flyktninger.

IMDI må sikre en bedre dialog med kommunene for å finne gode løsninger på integreringsutfordringene i forkant av anmodninger om bosetting. For å styrke integreringen bør kommunene selv kunne avgjøre hvem de kan bosette og integrere, blant fyktningene IMDI ønsker bosatt.