Politiet har behov for forutsigbarhet og langsiktig planlegging for best å kunne levere på sitt samfunnsoppdrag om å sikre folks trygghet. Vi vil ha en langtidsplan for styrkingen av politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen etter modell fra langtidsplanen for Forsvaret. En langtidsplan skal sikre at politiet driftes på en så effektiv måte som mulig, og at samfunnet får mest mulig operativ politikraft igjen for de midlene som tilføres politiet.

Det er viktig å sikre et effektivt og tverrfaglig samarbeid mellom de ulike etatene for å forebygge og avdekke kriminalitet. Etatene må få tydelige mål og mandat og en bør samlokalisere der det er mulig for å lette samarbeidet og informasjonsutvekslingen.

Det bør opprettes et eget investeringsbudsjett for politiet slik at nødvendige investeringer som IKT-opprustning, innkjøp av biler og sikkerhetsutstyr ikke går på bekostning av den daglige operative driften. Dette vil sikre høy bemanning og tilstedeværelse samtidig som politiet fornyer nødvendig utstyr og infrastruktur. For å sørge for raskere utskifting av utrykningskjøretøy skal disse unntas avgifter.

For å sikre en effektiv ressursutnyttelse i politiet, mener vi at det er naturlig å vurdere endringer i strukturen på særorganene. Det er i en slik gjennomgang av organisasjonsstruktur naturlig å se på reduksjon av Politidirektoratet, blant annet med mål om at direktoratet skal avvikles og oppgavene overføres til politidistriktene.

Bekjempelse av hverdagskriminalitet er en viktig del av politiets arbeid og avgjørende for tilliten i befolkningen. Vi ser at flere og flere kriminelle, også de under 18 år, ikke har respekt for politiet og det er lav terskel for å angripe og bruke vold og trusler mot politiet. Vi kan ikke akseptere at politiets autoritet undergraves, og det må være nulltoleranse for dette. Fremskrittspartiet mener straffenivået for angrep på politiet må skjerpes.

Generell bevæpning av politiet er helt nødvendig for å beskytte samfunnet og polititjenestepersoner. Våpentrening på Politihøyskolen og den generelle treningen etter endt utdanning må styrkes.

Mange steder sjeneres innbyggerne av tiggere. I tillegg fører det med seg organisert kriminalitet. Vi vil derfor innføre forbud mot tigging. Politiet må gis en tydeligere hjemmel for å sikre offentlig ro og orden, og for å slå ned på hverdagskriminalitet.

Innbyggerne skal føle seg trygge på at det offentlige ikke kontrollerer privatlivet. Vi ønsker derfor å begrense bruken av overvåkning med unntak av saker som gjelder rikets sikkerhet og alvorlig kriminalitet. Domstolene skal godkjenne bruk av overvåkning. Det bør i enkelte alvorlige saker kunne gis anledning for politiet til å bruke provokasjoner for å avsløre alvorlig kriminell aktivitet.

Politiet mangler i dag effektive metoder for å bekjempe alvorlig kriminalitet på Internett. Dette gjelder eksempelvis terror, overgrep mot barn, cyberangrep og ID-tyveri. Der politiet tidligere kunne knytte en kriminell handling til et mobilnummer, må de i økende grad forholde seg til annen identifisering av kommunikasjon. Nettleverandørene skal derfor pålegges å lagre nærmere spesifserte data for å kunne identifisere kommunikasjon relatert til alvorlig kriminalitet og beskyttelse av rikets sikkerhet.

Vi er positive til at politidistriktene etablerer egne enheter med fokus på nettovergrep.

Kampen mot kriminelle må skjerpes. Kriminalitet som utøves av utlendinger, gir lovlydige innvandrere et dårlig renommé. Alle utenlandske statsborgere som blir straffet med mer enn tre måneders ubetinget fengsel, skal derfor permanent utvises. Vi vil gjeninnføre straff for besittelse, bruk og omsetning av ulovlige rusmidler.

Norge har blant verdens beste politiutdanninger og Fremskrittspartiet vil gjennom Politihøgskolen sikre at utdanningen som gis, fortsatt holder et høyt nivå. I tillegg til utdannet politi trenger også etaten annen spisskompetanse for å være klar for å bekjempe kriminalitet.

Det er viktig å utnytte politiets samlede ressurser på en mest mulig hensiktsmessig måte, for å sikre best mulig ressursutnyttelse og politikraft. Det er politimesteren som har det overordnede ansvaret og sitter med det fulle oversiktsbildet over behov og prioriteringer innenfor hvert politidistrikt. Det er politimesterne som, basert på kriminalitetsbilde i hvert distrikt, bør prioritere ressursbruken. Sett i lys av at det er blitt vesentlig færre og større politidistrikt, er det naturlig at politimesterne tilføres mer ressurser, ansvar og oppgaver. Vi mener på denne bakgrunn at utrykningspolitiets ansvarsområder og ressurser bør overføres til politidistriktene og disponeres av politimestrene.

Smugling og narkotikahandel er områder der Tolletaten har kompetanse som i mye større grad bør benyttes for å heve effektiviteten i kriminalitetsbekjempelsen, samtidig som politiet blir avlastet.

Tolletaten bør få økt myndighet til å etterforske og skrive ut forenklet forelegg for å få en mer effektiv beskyttelse av grensene våre. Tolletaten bør også få en integrert påtalemyndighet for etterforskning og iretteføring etter mønster av påtalemyndigheten i politiet.

Økt søkelys på kontroll ved havner i Europa gjør Norge attraktivt som transittland for narkotika. Derfor må innsatsen styrkes, og tolletaten må få mer ressurser for å trygge grensene og spesielt havnene våre bedre.