Samfunnssikkerhet og beredskap

Det er et overordnet nasjonalt ansvar å sikre det norske samfunnet og gi trygghet til innbyggerne. Derfor er det svært viktig med en god beredskap som er tilpasset de utfordringer vi kan forvente å stå overfor.
© FrP

Det er nødvendig med en jevnlig gjennomgang og oppdatering av vår samfunnsberedskap. Beredskapen avhenger av god ledelse og god samhandling mellom alle involverte sektorer og etater, med en avklart oppgavefordeling og tydelige kommandolinjer. En god beredskap forutsetter regelmessige øvelser hvor alle relevante offentlige og sivile aktører deltar.

Både Sivilforsvaret og frivillige redningsorganisasjoner er en viktig del av vår totalberedskap. Fremskrittspartiet ønsker at frivillige som driver med beredskap, skal få lønnskompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, fritak for avgifter på utstyr og kjøretøy som brukes i beredskap og kostnadsfri tilgang til nødnettet.

Beredskapssamarbeid med næringslivet bør også styrkes og innebære involvering i beredskaps-strukturene og i arbeidet på alle nivåer, sentralt og lokalt.

Det russiske angrepet på Ukraina har gitt oss en påminnelse om hvor viktig det er med tilfluktsrom, for å kunne beskytte befolkningen i en krigssituasjon. Etter at kravet om tilfluktsrom i offentlige og private bygg ble fjernet i 1998, har det nesten ikke blitt bygget nye tilfluktsrom i Norge. I dag er dekningsgraden så lav, at det ikke engang er plass til å sikre halvparten av Norges befolkning i tilfluktsrom. Vi vil gjennomgå krav til tilfluktsrom i nye bygg og muligheten for å benytte eksisterende bygg/parkeringsanlegg. Nye tilfluktsrom må være multifunksjonelle, slik at de kan brukes til andre formål i fredstid.

Den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten viser behovet for et sterkt sivilforsvar som har kapasitet til å utføre sine kjerneoppgaver og understøtte nødetatene ved behov. Sivilforsvaret er en svært viktig del av vårt totalforsvar, og deres primæroppgave er vern av sivilbefolkningen i krig. Vi vil styrke og modernisere sivilforsvaret.

Det viktigste beredskapsarbeidet er forebyggende for å hindre at hendelser oppstår og for å minimere konsekvensene av eventuelle hendelser. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til forebyggende formål må prioriteres innen ulike samfunnsområder. Når en krisesituasjon oppstår, er det avgjørende med rask og god varsling, gode rutiner for evakuering og tilgang på medisinsk utstyr og helsefaglig personell.

I en tid hvor vi reiser og handler mer enn noen gang over landegrensene, øker også risikoen for spredning av sykdommer. Covid 19 har for alvor vist oss viktigheten av en god beredskap også for pandemier. Når slike pandemier oppstår, må Norge ha nødvendig beredskap og kapasitet nasjonalt. Det må etableres beredskapslagre med viktige medisiner og nødvendig medisinsk utstyr, og det bør etableres produksjon av viktige medisiner i Norge. Det må også kartlegges hvilke totale ressurser som finnes av helsefaglig personell som kan bistå i en krisesituasjon.

Strukturen og kapasiteten ved norske sykehus må innrettes på en måte som raskt sikrer kapasitet, også i en krisesituasjon. Også naturlige hendelser som skred og flom setter beredskapen på prøve. Det er viktig at kommunene er bevisst sin rolle og har fokus og kompetanse på beredskap.

Det er viktig at Norge har en god matvare- beredskap som ivaretar flere ulike trussel- bilder. Vi foretrekker en desentralisert modell der korn og andre matvarer lagres lokalt, fordi dette er rimeligere og fremstår som en mer robust løsning enn en modell med sentraliserte lagre. Det er viktig å kunne tilpasse og utvide matvareberedskapen raskt i krisetider.

Verden har på få år opplevd en stor endring gjennom digitalisering. Dette gir oss mange fordeler, men også noen nye og alvorlige trusler. Både det offentlige og det sivile samfunn er utsatt for cyberkriminalitet. For å forebygge cyberkriminalitet er det nødvendig å styrke kapasitet og spisskompetanse, både i politiet og i Forsvaret og i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM)

God nasjonal etterretning og et godt internasjonalt etterretningssamarbeid er avgjørende for å forebygge fysiske og digitale terrorangrep mot Norge. Det må samarbeides tett mellom etater og mellom det offentlige og private som banker for raskt å avdekke og hindre kriminalitet.

Norge har en rekke installasjoner og anlegg som kan være av interesse for fremmede makter. Vi må sikre at vi har kjennskap til hvem som besitter og har tilgang til eiendommer i nærhet av installasjoner og anlegg som har viktige beredskapsfunksjoner, og om nødvendig inkludere disse i sikkerhetsloven.

Fremskrittspartiet vil:

  • etablere en nasjonal ordning for lagring av kritisk helseutstyr og medisiner
  • etablere en krisereserve med personer utenfor helsevesenet som har helsefaglig kompetanse
  • styrke matvareberedskapen i Norge, og sørge for at sjømat inngår i beredskapen
  • sikre bedre mobildekning og gode nasjonale varslingsrutiner
  • øke bevilgninger til PST for å styrke forebygging
  • etablere et digitalt grenseforsvar og styrke cyberforsvaret
  • videreutvikle Felles yberkoordineringssenter og Nasjonalt cybersikkerhetssenter, og sikre hjemmelsgrunnlag for å kunne iverksette nødvendige beskyttelsestiltak
  • modernisere og forsterke Sivilforsvarets evne til å verne sivilbefolkningen i krig og støtte nødetatene
  • styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner
  • bidra til økt redningsfaglig samarbeid i Norden
  • ha en gjennomgang av struktur og sektorinndelinger, og fastsette tydeligere ansvarslinjer ved kriser
  • etablere et masterprogram i beredskap og kriseledelse for etatsledere
  • gjennomgå krav til tilfluktsrom i nye bygg og muligheten for å benytte eksisterende bygg/ parkeringsanlegg
  • sikre desentralisert kapasitet på drivstofftanking for beredskapshelikopter for å sikre maksimal oppetid
  • styrke samarbeidet mellom privat næringsliv om beredskap, herunder fiskeri-, petroleums- og maritim næring