Trygge og gode veier

Utvikling av hovedveiene gjennom et effektivt og sikkert veinett er et overordnet statlig ansvar. Veinettet skal binde byer og landsdeler sammen på en effektiv, sikker og miljømessig god måte. En slik utbygging må inneholde løsninger som leder trafikken utenfor byene. Alle veier i Norge skal utbygges og drives i henhold til veinormaler som er på nivå med nabolandene våre og sikrer mest mulig vei for pengene som investeres. Fremskrittspartiet ønsker å klassifisere veier som stamveier, øvrige riksveier og kommuneveier. Dagens fylkesveier skal fordeles mellom stat og kommune.

En ny fartsgrensestrategi skal gi høyere fart på stam- og riksveier og bringe norske fartsgrenser på nivå med nabolandene våre.

Statens vegvesen og Vegdirektoratet har for mye makt i dagens organisering av samferdselssektoren. Vi vil at Samferdsels- departementet skal ha en klarere rolle i utviklingen av veinettet. Dagens forvaltnings- struktur med Statens Vegvesen og Vegdirektoratet skal erstattes av en ny arbeidsdeling mellom departement, direktorat og etat. Vegdirektoratets ansvar for myndighet og regelverk for hele vegsektoren skal skilles tydeligere fra vegvesenets rolle som utbygger, drifter og vedlikeholder av riksvei.

Statens vegvesens utbyggingsavdeling skilles ut som selvstendig utbyggingsselskap etter modell av Nye Veier AS, der dette selskapet får samme ansvar og muligheter med egen langsiktig finansiering og egen portefølje.

Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse også innen veibygging, der veiselskapet Nye Veier as og det nye utbyggingsselskapet for vei skal likestilles som premissleverandører for Samferdselsdepartementet innenfor alle deler av vei- og kjøretøysektoren.

Nye Veier skal få ansvar for en større del av veisektoren, både utbygging, drift og vedlikehold. Videre bør Nye Veier også ha oppgaver knyttet til beredskap og trafikksikkerhetsarbeid.

Dagens skiltpraksis for oppsetting av informasjonsskilt skal liberaliseres, slik at det blir enklere å få tillatelse til å sette opp slike skilt.

Kjøretøytekniske tjenester skal ivaretas av godkjente verksteder slik det blir gjort med EU-kontroll. Dette vil gi bedre kapasitet på kjøretøytekniske tjenester over hele landet. Statens rolle blir å ivareta kontrollfunksjonen.

Myndighetenes ansvar for infrastrukturen må også innebære et erstatningsansvar for feil og mangler, der forsømmelser fra veieiers side medfører skader på personer og kjøretøy. Manglende vedlikehold og dårlig veikvalitet er et ansvar veieier ikke kan skyve over på den enkelte trafikant, og det må derfor innføres klare kriterier for når erstatningsansvar inntrer. Slike kriterier vil også virke skjerpende på den delen av forvaltningen som har ansvaret for drift og vedlikehold.

Riks- og stamveinettet har som formål å være transportkorridorer mellom byer og landsdeler. Disse veiene skal ha høy standard og det må legges til rette for høyere fart enn i dag. På riksveinettet skal det i større grad satses på motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene. Vi vil redusere trafikkmengdekravene for å bygge firefeltsvei og etablere en veiklasse med smal firefeltsvei som erstatter den særnorske modellen med å bygge 2/3 felts veier på hovedveinettet.

Buffersoner langs veien, ryddet for vegetasjon, skal på hver side være minst det dobbelte av veiens bredde.

Staten skal i langt større grad enn i dag ha beslutningsmyndighet ved valg av trasé på viktige transportkorridorer i stamveinettet. Dette er nødvendig for å sikre fremdriften i prosjektene. Lokaldemokratiet skal tas med i drøftingene, men det må være staten som fatter endelig beslutning. Valg av veitrasé er ofte gjenstand for store lokale diskusjoner der ulike hensyn må veies mot hverandre.

Vi kan ikke ha det slik at endeløse lokale diskusjoner hindrer ferdigstillelse av viktige nasjonale veiprosjekter. Ved igangsetting av nye veitraseer skal det samtidig legges til rette for videre utbygging der dette planlegges.

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er blitt for stort til at fylkeskommunene kan håndtere dette alene. Fremskrittspartiet ønsker at ansvaret for fylkesveiene skal deles mellom stat og kommune, men erkjenner at inntil så skjer må staten bidra med vesentlig mer fnansiering for å fjerne vedlikeholdsetterslepet og oppgradere fylkesveistandarden fra dagens nivå.

Vi vil at Nye Veiers vedtekter endres slik at selskapet også kan bygge ut fylkesvei.

Utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres, med trygg standard.

Sikkerheten på veiene er tett knyttet opp mot veiens standard og vedlikehold. Det er viktig at innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet rettes inn mot veiformål som erfaringsmessig gir best effekt.

Det er viktig at det etableres og vedlikeholdes et tilstrekkelig antall raste- og hvileplasser, samt døgnhvileplasser med en standard tilpasset yrkessjåførenes behov. Yrkessjåfører må på en forsvarlig måte kunne overholde kjøre- og hviletids- bestemmelsene, og det må legges til rette for dette i alle utbyggingsprosjekter. Vi vil også legge til rette for at fere offentlig eide plasser som er egnet til det, kan tas i bruk som døgnhvileplasser for yrkessjåfører.

Infrastrukturen i Nord-Norge er for dårlig til å ivareta Forsvarets logistikkbehov og sikre tilfredsstillende beredskap. Disse utfordringene må løses for å etablere effektiv transport av personer, gods, soldater og utstyr i krise eller krig. Infrastruktur på vei, sjø, luft og bane må derfor oppgraderes vesentlig. Dette gjelder særlig utbedring av Ofotbanen, men Forsvaret peker også på ny bane fra Narvik til Bardufoss, og en vesentlig oppgradering av Meråkerbanen. En slik oppgradering kan ikke forventes å bli finansiert gjennom ordinære bevilgninger, det bør derfor gjennomføres ekstraordinære oppgraderinger av samferdselsløsningene i landsdelen i tråd med Forsvarets behov.