Bistand

Norge skal føre en utviklingspolitikk med fattigdomsreduksjon og nødhjelp til de mest sårbare som bistandens hovedformål, samtidig som bistanden også bidrar til å ivareta våre egne interesser. Stat til stat- bistand bør i utgangspunktet begrenses til et minimum. Det bør ikke etableres nye bistandsavtaler der disse midlene forvaltes av stater som Norge ikke anser som demokratiske, eller der Norge ikke har kontroll over hvordan midlene brukes. Norske interesser må tas hensyn til og bruken av ubunden finansiering av FN og internasjonale organisasjoner må innskrenkes. Det innebærer også at bistanden bør ha et smalere geografisk fokus enn i dag.
© Colourbox

Norge bør også fryse midler som allerede er gitt hvis det begås grove brudd på menneskerettigheter, eller landet nekter

å ta imot sine egne borgere som ikke har fått opphold i Norge.

Betydelige deler av utviklingsbudsjettet skal gå til å fremforhandle avtaler med trygge tredjeland om løsninger på asylområdet, for å sikre returavtaler og ikke minst til å sikre humanitær hjelp og utvikling i flyktningeleirer og landene som huser disse.

Utviklingslandene må gis mulighet til økonomisk utvikling, og ikke bli varig avhengig av bistandsoverføringer. De må derfor få adgang til å eksportere sine varer til Norge uhindret av restriksjoner, kvoter, toll og avgifter, forutsatt at matsikkerhet blir ivaretatt. Staten bør legge tilrette for at norsk næringsliv kan etablere seg og investere i fattige land. Næringsinvesteringer og handel er de viktigste bidragene til å sikre økonomisk og sosial utvikling i fattige land samtidig som vi også ivaretar norske interesser.

Fremskrittspartiet vil at humanitær innsats særlig skal ta i betraktning barns, og spesielt unge jenters, sårbarhet i humanitære kriser for å hindre barneekteskap og annen kjønnsbasert vold. Vi vil at kamp mot denne type skadelige skikker skal være en viktig satsing i norsk utviklingspolitikk. Dette bør gjøres i samarbeid med sterke aktører i det sivile samfunn.

Norge skal yte humanitær nødhjelp til land og områder som er utsatt for akutte kriser, som for eksempel naturkatastrofer, krig, terror og sultkatastrofer.

De frivillige organisasjonene gjør mye bra. Vi ønsker å legge til rette for å øke skattefradraget for gaver til frivillige, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Samtidig er det slik at administrasjonskostnadene utgjør en uforholdsmessig stor del av de samlede utgiftene. Det vil være naturlig å stille krav til de frivillige organisasjonenes egenandel. Det bør vurderes å fryse gjeld for en tidsavgrenset periode for enkeltland som rammes av store naturkatastrofer som flom, tørke osv. slik at landet kan bruke ressurser til å berge liv og helse for sine innbyggere.

Fremskrittspartiet vil:

  • finansiere bistandsprosjekter i land som vil akseptere asylsentre på sitt territorium og fungere som trygge tredjeland
  • bruke betydelige deler av bistandsbudsjettet på flyktningeleirer og land i nærområdene til krig og konflikt for å bedre situasjonen for mennesker på flukt og lokalbefolkningen i området
  • innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som særlig rammer utviklingsland
  • oppmuntre til frivillig bistand gjennom humanitære organisasjoner
  • gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved naturkatastrofer og tilsvarende
  • unngå at norsk bistand bidrar til korrupsjon og terrorisme
  • begrense bistandsbudsjettet til maksimalt 0,7% av BNI (bruttonasjonalinntekt)
  • at Norge viser sin støtte til demokratiske stater som er utsatt for internasjonal terrorisme eller trusler fra andre land
  • at fungerende returavtaler skal være en forutsetning for å motta norsk bistand
  • at norsk bistand i større grad rettes mot investeringer i næringsliv og arbeidsplasser i utviklingsland
  • prioritere bistand som fremmer matsikkerhet og motvirker sult, spesielt i de mest sårbare områdene
  • kreve strengere resultatkrav for bistandsprosjekter, med fokus på å redusere statlig byråkrati og ansvarliggjøring mottakerne og bekjempe korrupsjon